Det Norske Akademis Ordbok

arg

Likt stavede oppslagsord
arg 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLargt
nøytrum
argt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt argr; jf. også dansk arg, med sideformen arrig; jf. også dialektalt erg
BETYDNING OG BRUK
opplagt til å gjøre skade eller fortred
; ondsinnet
; ondskapsfull
; lumsk
SITATER
  • de argeste trold og dværge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 167)
  • hu, hvor han [hauken] kommer arg og stygg
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 38)
  • den arge jotun
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 50 1899)
  • disse arge fantene og ukjurerne, som … satte varme paa og brændte op det lille, en stakkar eide
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 68 1900)
brukt (ofte i superlativ) til å forsterke det begrep som ligger i et substantiv som betegner noe fiendtlig eller forkastelig
2.1 
fæl
SITATER
2.2 
verst
EKSEMPEL
  • slikt ville jeg ikke ønske min argeste fiende
SITAT
  • hvor mange mennesker opplever at den personen de tilber og mytifiserer plutselig entrer deres egen arena og blir deres argeste konkurrent?
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
sint
; forbitret
EKSEMPEL
  • se seg arg på noe
SITATER