annihilator
substantiv
BØYNINGen; annihilatoren, annihilatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annihilatoren
ubestemt form flertall
annihilatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anihila:´tor]
ETYMOLOGI
avledet av annihilere med suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
ødelegger
; tilintetgjører