andæring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; andæringen, andæringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
andæringen
ubestemt form flertall
andæringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`n:æriŋ]
BETYDNING OG BRUK
(hus)dyr som er i sitt andre år
| jf. andæringsfole, andæringsvær