angst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; angsten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
angsten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk angst, anxt, angest, jf. tysk Angst; avledet med suffikset -st av det germanske adjektivet *angu- 'trang', etymologisk
beslektet med eng; jf. eldre
dansk Angest, alminnelig form på 1700-
og til dels 1800-tallet
BETYDNING OG BRUK
psykologi
følelse av uro, anspenthet og nagende frykt for at noe
farlig kan hende
; overdreven fryktreaksjon på en hendelse
EKSEMPLER
-
gripes av angst
-
svette angstens svette
-
ha angst for noe
-
angst og uro
SITATER
-
hun saa uviss på ham med en opdragende angst, – vilde han tage afsked?
-
et sind … bærer hemmelige angsters vægt
-
en fryd, hvori sig angster blande
-
klage sin angst og sin fortvilelse
-
en angstens orm har koldt sig om mit hjerte lagt
-
arkaiserende[han vandret hele natten omkring] i graad og angest «stridende med Herren»
-
den skjøre balansen mellom ønsket om å få være i fred og angsten for å bli ignorert(Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
dødelig angst
sterk, ødeleggende, opprivende angst
| egentlig angst for døden
-
jeg har en saadan dødelig angst for ham
-
det er alle kvalerne, hatet, angeren – og så den store dødelige angst
angst og beven
(sterk) uro, frykt
-
vente i angst og beven
-
det er ytterst lite angst og beven blant kunstnere og forfattere [nå til dags](Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)