Det Norske Akademis Ordbok

øygarding

øygarding 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; øygardingen, øygardinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øygardingen
ubestemt form flertall
øygardinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[øi`gariŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Øygarden med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Øygarden i Vestland fylke (Hordaland)