Det Norske Akademis Ordbok

øybu

øybu 
substantiv
BØYNINGen; øybuen, øybuer
ETYMOLOGI
annet ledd -bu
BETYDNING OG BRUK
person som bor på eller er fra en øy
; øyboer
SITATER
  • oven over sjøspeilet laa øybuen og lurede [på fisken og hummeren]
     (Jonas Dahl Broder Peder eller verdens løn 1 1910)
  • [japaneren er] øibu
     (Tidens Tegn 1937/221/2/2)