øybu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; øybuen, øybuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øybuen
ubestemt form flertall
øybuer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -bu
BETYDNING OG BRUK
person som bor på eller er fra en øy
; øyboer
SITATER
-
oven over sjøspeilet laa øybuen og lurede [på fisken og hummeren]
-
[japaneren er] øibu(Tidens Tegn 1937/221/2/2)