Det Norske Akademis Ordbok

ørsmå

ørsmå 
adjektiv
ETYMOLOGI
avledet med prefikset ør- av små; jf. ørliten
BETYDNING OG BRUK
svært små
; bitte små
SITATER
  • substantivisk om bitte lite menneske
     
    et kvindfolk, som gik saa sagte …, og noget ørsmaatt, som fulgte
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 151 1909)
  • i to sidekapeller flakret ørsmaa natlampeflammer
     (Sigrid Undset Jenny 34 1911)
  • dialektalt
     
    hans ursmaa første par sko
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 89 1913)
  • hun hadde to ørsmaa værelser med skraatak
     (Sigrid Undset Vaaren 392 1914)
  • dialektalt
     
    han stod der ved disken og fandt op nogen ursmaa skillinger av vestelommen
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 190 1915)
  • ørsmaa onde øine
     (Sigrid Undset Korset 187 1922)
  • der er ørsmaa, rødlige pomponer paa almetrærne
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 10)
  • en museumsgjenstand med ørsmå firkantede glas
     (Barbra Ring Lille-Mette 94 1928)
  • et par ørsmå holmer
     (Gabriel Scott Sommeren 153 1941)
  • dialektalt
     
    ursmå mattgrønne blomsterknopper
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 7 1943)
  • ørsmå norske krigsfartøyer
     (Ferdinand Schjelderup Fra Norges kamp for retten 76 1945)
  • ørsmå fiskeyngel
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 105 1948)
  • det kommer noen ørsmå sjekker i posten som takk for bokkritikker
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 148 1985)
     | sjekker med små beløp
  • mange orkidéfrø er ørsmå, nærmest som støvkorn
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 177 2020)