ørkesløshet - Det Norske Akademis ordbok

ørkesløshet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet av ørkesløs med suffikset -het; jf. dansk ørkesløshed

BETYDNING OG BRUK

det å være ørkesløs

; uvirksomhet

; passivitet

SITATER

Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 24
hva kan være skjønnere enn at dagene flyter hen i livsalig ørkesløshet

(Helge Krog På solsiden 69 1948)
annenstyrmannen har rasjonalisert ørkesløsheten [som oppstår om bord]

(Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 20 1972)

noe som er ørkesløst, uvirksomt, nytteløst