ømte
verb
BØYNINGømtet, ømtet, ømting 
preteritum
ømtet
perfektum partisipp
ømtet
verbalsubstantiv
ømting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`mtə]
ETYMOLOGI
muligens av norrønt ǿmta 'mumle, ymte'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; jorte
SITAT
-
under heldags-beiting tar kreaturne en god middagshvil, da de ligger rolig og tygger drøv (jorter, ømter, ørter)