ølending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ølendingen, ølendinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ølendingen
ubestemt form flertall
ølendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:´leniŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Öland,
svensk øy i Østersjøen, med omlyd og suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person fra Öland
; innbygger av Öland