Det Norske Akademis Ordbok

åretall

åretall 
substantiv
ETYMOLOGI
etter norrønt ártal; jf. tall
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 beregning av årene
; tidsinndeling
SITAT
  • [de satte] undorn og aften – til aaretal
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 2 1899)
i flertall
 (periode på) flere, mange år
SITATER
  • disse nordiske eklektikere … tilbrakte lange åretall i Italia med å studere og imitere den italienske renessanses hovedmestre
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 110 1949)
  • bare navnet hans fikk dem til å tie stille og se ned i nesegrus frykt, efter at han hadde vært død i åretall
     (Aksel Sandemose Minner fra andre dager 163)
  • for første gang på åretall gikk det et stort bluss av lys glede igjennom henne
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 156 1964)