Norsk Riksmålsordbok (NRO)

Arbeidet med NRO begynte i 1922. Verket utkom heftevis fra 1930, første bind var ferdig i 1937, og punktum ble satt med fjerde bind i 1957. Utgaven rommer 3750 kompakte, tospaltede sider. I 1995 kom to supplementsbind på til sammen 1260 sider.

Ordboken er historisk, deskriptiv og litterær. At en ordbok er deskriptiv, betyr at den beskriver språket i bruk. Den er ikke normativ i den forstand at den gir skriveregler. Mønsteret for slike bøker er brødrene Grimms Deutsches Wörterbuch. Språkets ordforråd skal etter deres prinsipper belyses språkhistorisk, og utviklingen frem til nåtiden skal dokumenteres med hensyn til form, bøyning, betydning og bruk i skrift belagt med autentiske sitater. Beslektede prosjekter er The Oxford English Dictionary, Svenska Akademiens Ordbok över Svenska Språket og Ordbog over det Danske Sprog.

Når man velger å bruke NRO som grunnlag for et moderne nasjonalt ordboksverk for bokmål/riksmål, har det sammenheng bl.a. med at NRO:

Oppgaven med å omdanne NRO til en moderne nasjonal ordbok er like fullt formidabel, idet den mangler mye på å oppfylle dagens krav til en fagmessig Internett-ordbok, bl.a. når det gjelder artikkelpresentasjon, definisjonsteknikk, brukervennlighet, verdisyn og ord- og realinnhold. Uten NRO som utgangspunkt hadde til gjengjeld oppgaven med å gi bokmål/riksmål et moderne standardverk vært uoverkommelig.

Den samalfabetiserte og leksikografisk kodede Norsk Riksmålsordbok ble i 2004 lagt inn som et historisk (avsluttet) dokument i Kunnskapsforlagets elektroniske ordboktjeneste Ordnett, og er også tilgjengelig i den nedlastbare versjonen Ordnett Pluss.