Forfatterforeningenes henstilling til Stortinget

DnF

NFF

November 2011 rettet landets to største forfatterforeninger – Den norske Forfatterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening – følgende henstilling til Stortinget:

Mer enn et symbol

Våre nordiske naboland har sine ordboksverk. Sverige har Svenska Akademiens ordbok, Danmark har Ordbog over det danske Sprog / Den Danske Ordbog. Andre land vi liker å sammenligne oss med, har for lengst fått sine store nasjonale ordbøker, som Webster, Oxford, Duden, Robert og Larousse.

Nå skal endelig Norge få sine ordboksverk. Ett for nynorsk og ett for bokmål. Også forfatterne har gledet seg over at man allerede i 1999, i en stortingsmelding, ga to ordboksverk status som nasjonale prosjekter som skulle fullføres til riksjubileet i 2014.

Arbeidet med nynorskverket startet på 1930-tallet og ser ut til å bli fullført som planlagt til 2014. Det har gjennom årene mottatt verdifull offentlig støtte. Det er et uvurderlig arbeid som gjøres for norsk språk i og med denne ordboka, Norsk ordbok. Like uvurderlig er arbeidet med bokmålsordboka, Det Norske Akademis store ordbok. Av grunner det er vanskelig å forstå, ser det imidlertid ikke ut til at dette arbeidet prioriteres på samme måte. Årets forslag til statsbudsjett fjerner siste mulighet for bokmålsprosjektet til å nå sitt mål.

Litteratur er språkpolitikk

Norsk er under press. Ikke i den forstand at norsk er i ferd med å dø ut, men på den måten at noen områder blir overtatt av engelsk. I Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008) stadfestes det at offisiell språkpolitikk er å arbeide for at norsk også i framtida skal være det samfunnsbærende språket i Norge. Den enkeltfaktoren som aller mest vil avgjøre norsk språks skjebne, er våre holdninger til norsk. Hvis Norges befolkning fortsetter å mene at norsk er et språk som egner seg på alle arenaer, som duger til hverdags, til fest, til fagterminologi, til vitenskap og til barneregler, som er uttrykksfullt og rikt og vakkert, ja, da er det ingen fare på ferde. Noe av det viktigste man kan gjøre språkpolitisk er derfor å bruke norsk – på alle områder. Skal vi lykkes med det, trenger vi at de nye ordbøkene gjøres ferdige og stilles til vår disposisjon.

Symbol og verktøy

Nasjonale ordbøker har en sterk symbolverdi. Språket blir et "ordentlig" språk på linje med store kulturspråk, der samfunnet har hatt penger og kløkt til å bygge store ordbokverk. Samtidig hjelper en ordbok landets innbyggere med å uttrykke seg godt og kommunisere effektivt. Alle slags språkbrukere søker bistand her: lærere, elever, studenter, journalister, skribenter, forfattere – og ingeniører og sykepleiere. De som elsker språk, grammatikk og ordbøker, og de som slår opp i ordboka fordi de trenger å vite hva som er gangbar norsk.

De planlagte ordboksverkene vil også være litterære skattkamre, hvor eksempler hentes fra både faglitteratur og skjønnlitteratur. På den måten gir ordbøkene sine samfunn en kulturell kontinuitet.

Begge deler

I Norsk ordbok vil vi finne sitater av Aasmund Olavsson Vinje og Halldis Moren Vesaas, vi vil finne Edvard Hoem og Brit Bildøen, men vi vil ikke finne Sigrid Undset, Tor Bomann-Larsen, Alf Prøysen eller Anne B. Ragde. Norsk ordbok forteller ikke hele historien. Vi er heldige som har to levende målformer, og vi trenger ordboksverk for begge formene. Det er nødvendig å kunne slå opp kjensle og kjærleik – ikke bare for å se hvordan ordene staves, men også for å se hvordan de er brukt, blant annet i litteraturen. Vi må også i et ordboksverk kunne finne følelse og kjærlighet og se hvordan for eksempel Henrik Ibsen eller noen av våre tre nobelprisvinnere i litteratur brukte ordene.

Norske forfattere ber om at Stortinget gjennom bevilgningene i statsbudsjettet for 2012 gjør det mulig å ferdigstille begge ordboksverkene til grunnlovsjubileet i 2014 gjennom bevilgningene i statsbudsjettet for 2012.

Signert av styret i Den norske Forfatterforening:
Anne Oterholm
Sigmund Løvåsen
Henning H. Bergsvåg
Tom Egeland
Henrik Hovland
Mette Karlsvik
Ann Kavli
Helene Uri

Signert av styret i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening:
Jørgen Lorentzen
Ida Hydle
Marta Breen
Marit Eikemo
Rune Blix Hagen
Kevin Quirk
Loveleen Rihel Brenna