Kapittel 13: «LIDELSENS HUS» (Aftenposten 10.01.1915)

«Der stod en sterk vagt omkring huset. For man var aldrig sikker for franktirører. De dukkede frem overalt, og de respekterede ikke altid Genferkonventionens merke.»

Wikipedia: Begrepet ble først brukt under den fransk-tyske krig i 1870 da Frankrike opprettet flere frikorps som deltok tildels uten militær ledelse og ofte uten regulær uniform. Slik virksomhet ble etterhvert regulert av Genèvekonvensjonene om krigsvirksomhet. Disse foreskriver også håndtering av krigsfanger. Stridende som pågripes uten godkjent synlig uniformering eller med skjulte våpen i likhet med en terrorist eller spion regnes som franktirør og er dermed ikke en krigsfange utifra Genèvekonvensjonenes definisjon og er dermed heller ikke beskyttet av de avtalte krigskonvensjonene. De kan derfor ved pågripelse og tilfangetakelse bli stilt for standrett og henrettes der og da ved «kort prosess» eller ved «stående fot» av en stridende avdeling eller okkupasjonsmakt. Standrett ble avskaffet i den norske militære strafferett i 1979, men andre land kan ha sine egne militære strafferettslover. Både i første og andre verdenskrig ble det jaktet på franktirører, og henrettelser av slike forekom. Under feltoget i Norge i 1940 ble minst 5 personer henrettet av de tyske troppene for frantikørvirksomhet.

Til ordbokartikkelen over vil vi gjerne ha et sitat fra norsk litteratur eller presse som inkluderer ordet franktirør. Ingen spesielle kriterier denne gangen. Les mer om hvordan man kan finne gode sitater på konkurransesiden vår.