BARBERINA (MAX MAUSER, 1939–40)

LITT OM FORFATTEREN

Slik tilfellet også er med våre tidligere kjellerforfattere Stein Riverton og Hugo Ribe, er Max Mauser et pseudonym. Det skarpladde navnet ble brukt av Jonas Lie (1899–1945), sønn av Erik Lie, stifteren av Den norske Forfatterforening, og sønnesønn av den store Jonas Lie (1833–1908), forfatteren av romaner som Familien paa Gilje og Gaa Paa!. Jonas Lie d.y. (vittige hoder refererer heller til ham som d.o. – den onde) ble født 31. desember 1899, en dato som kan virke skjebnetung med tanke på hvordan livet hans skulle utspille seg.

Til å ha vært en populær kriminalforfatter, er ikke Max Mauser et navn man ofte kommer over i antikvariatenes bokhyller. Dette skyldes rett og slett at Jonas Lie var så forhatt etter sin død at mange lesere kvittet seg med romanene Dødsdiamanten (1932), Natten til fandens geburtsdag (1934), Rittet fra Olesko (1935), Fetisj (1937) og En hai følger båten (1939), som før krigen ble regnet som noe av det ypperste som hadde blitt skrevet i sin sjanger i Norge. Selv Knut Hamsun var begeistret og skrev «Max Mausers bøker var de beste Detektivhistorier jeg har læst. De var mer end Opspind, de hadde endog Stemning.»

Bokbålene i kjølvannet av okkupasjonen hadde sitt opphav i en rettferdig harme over Lies rolle som politiminister under krigen. Han kom fra en familie som lenge hadde sympatisert med Tyskland og synes ikke å ha hatt noen betenkeligheter med å samarbeide med verken rikskommisær Terboven eller Quisling, selv om han visstnok hadde begrenset respekt for sistnevnte. I sin biografi Med penn og pistol. En biografi om politiminister Jonas Lie gir Bernt Rougthvedt en veldokumentert fremstilling av Lies rolle i forbrytelsene som ble begått i disse årene.

Politiministeren hadde trolig lidd samme skjebne som Quisling eller Rinnan om han hadde blitt arrestert etter frigjøringen. Sammen med noen få andre trosfeller holdt han en siste nasjonalsosialistisk skanse i det frie Norge på Skallum gård i Bærum. 11. mai var det dog slutt, og liket av Jonas Lie ble fraktet til Rettsmedisinsk Institutt, hvor det ble obdusert. Lie prøvde å begå selvmord da han skjønte at alt håp var ute, men døde visstnok av en generell kombinasjon av høyt stress, alkohol, narkotika og en helse som var i raskt forfall.

LITT OM FØLJETONGEN

Max Mauser-romanene har, til tross for den begrensede tilgjengeligheten, pirret flere generasjoner lesere med sine fikse fortellergrep og en atmosfære preget av mystikk og irrasjonelle innslag. Barberina-serien, som startet opp i A-magasinet i november 1939 og trolig ville vedvart om ikke okkupasjonen hadde gitt Lie andre oppgaver, tilhører en noe annen sjanger. Fortellingene handler om den kvinnelige spionen X27 Barberina, som forteller om sin egen bakgrunn og særpregede navn i første episode. Denne statsløse skjønnheten (med Nansenpass) jobber for en internasjonal organisasjon som holder til i spionsentralen «Klosteret», hvor man finner en samling av hemmelige agenter.

Intrigene er for det meste spunnet rundt konkurransen med andre spionorganisasjoner om opplysninger som selges til europeiske staters etterretningsvesen. Siden episodene, som alle står for seg selv, begrenser seg til noen få sider, er historiene ofte svært komprimerte. De er fortalt i jeg-person av Barberina selv, som viser seg å være en særdeles handlekraftig og utspekulert agent.

Novellene er med sine internasjonale spionplot stadig morsom lektyre for krimentusiaster, og NAOB synes at det er verdt å børste støvet av dem ved å ta dem med i kjellerserien.